..... ut på tur, ikke grinete i det hele tatt. Og det burde det da heller ikke være noen grunn til.
Tidlig om morgenen, Veeldig tidlig, kl 03, forlot vi "dalstrøka innafor", i snødrev. Snødrevet forandret seg til silregn, og ved ankomst Sandefjord fergeterminal hadde silregnet forandret seg til beint fram ,... Møkkavær.
Ved ankomst Strømstad hadde situasjonen forandret seg, og solen og været formelig smilte. Etter en oppfriskende kopp kaffe hos gode venner i Strømstad, fortsatte ferden mot Trelleborg og fergen til forlokkende Europa.
Ja det var i alle fall dagens plan.
Planlegg ALDRI.....
Etter påvirkning fra nære venner med elendig sans for still og kvalitet, hadde jeg blitt eier av en bil med "hjerne",.....elektronisk.
Hjernen vet alt, og overvåker og kontrollerer alt og alle. Ved oppstart lyser dashbordet veloppdragent og instruktivt, og man er beroliget over at hjernen er på jobb og borger for en bekymringsfri ferd.
Etter en drøy time var ikke lenger Adam i Paradiset. Her var grunn til å tro at det var oppstått seriøse hjerneblødniger. Det som tidligere var et mørklagt og beroligende dashbord, hadde nå forvandlet seg til et hylende lys-orgel som blinket "game over" i alle hjørner. Dette vidunder av en bil gikk til "nød-modus" og haltet inn på en rasteplass med alt tilgjengelig lys, blinkende som en nyttårsaften.
Man er da NAF-medlem !!!!, og selv om lang fremskreden alder skulle tilsi noe annet, ..... jeg hadde NAF-æpp´n på mobilen. Den ringte NAF utenfra, og en glad stemme forkynte at mine bekymringer var over, ... bare jeg fortalte hvor jeg var. Vel forberedt som jeg var, hadde jeg lest av koordinatene fra GPS´n, og oppga posisjonen. Etter en kort pause sier stemmen fra NAF : I følge posisjonen din, burde vi sende redningsskøyta fra Lysekil, men vi tror vel kanskje at du har andre referanser, som f. eks et skilt i nærheten????....... bergningsbil var underveis.
Aldeles fantastisk service, etter 20 min. ringte tlf. og fortalte at hjelp ankom om 10 min.
Så kunne denne solskinnshistorien sluttet her, men akk nei, den skinner videre.
Bergningsbilen kom. Ut av bergningsbilen kom en ..... nei, det blir helt feil. Ut fra bergningsbilen steg en ung, høy og slank dame med langt , ravnsvart hår, med en selvfølgelig eleganse som om hun steg rett ut fra forsiden på et motemagasin. Ganske kjapt skjønte jeg at for fremtiden kom til å ha sterkt behov for bilbergning i Sverige..
"Modellen" ba om nøklene til bilen og manøvrerte den skadeskutte ombord på bergningsbilen.
Hun kjørte meg til et Mercedes verksted i Gøteborg og losset meg der, og forsvant ut av historien som en lys opplevelse i en heller mørk situasjon.
Dette verkstedet kunne ikke bidra med "øyeblikkelig hjelp", men kontaktet et annet verksted som hadde tid og anledning...
Ny bergningsbil ble rekvirert fra samme firma som det første. Nå var jo standarden satt når det gjaldt deres sjåfører, og forventningene var ikke ubetydelige når bilen svingte inn gjennom porten.
Sjelden har en nedtur vært mer nedtur. Ut fra bilen rullet en liten pelsball med grå hestehale og brun rullings-sneip i munnviken. Like effektiv som han var blid og rund, var bilpasienten kjapt oppe på bergningsbilen igjen.Vi begynte vår ferd mot "hospitalet" i rushtrafikk i Gøteborg. Da taler min nye bergnings venn. "Jag hoppas vi kommer enda fram"... Dette var IKKE et tema jeg satte pris på. Jeg spurte hvorfor, for dette var jo en ganske så ny bil. Jo, forklarte min nye berningsmann, den har jo en elektronisk hjerne, og den har ganske hyppige hjerneblødninger...... Her var det noe som virket kjent....
Etter det fjerde stoppet(som forøvrig skjedde i en rundkjøring) satt jeg ganske dypt i setet og var lite synlig for tutende medtrafikanter. Saken var nemlig den at denne fantastiske hjernen måtte hvile litt før den ble opplagt nok til å starte bilen og fortsette.
Vi kom fram, men først etter at vi hadde rekvirert en bergningsbil som kunne berge bergningsbilen som berget min bil. Hrrmmm vi er ikke helt ferdig ennå, for vi måtte jo få startet min bergningsbil for å få min bergede bil ned fra bergningsbilen.....
Jeg sov godt den natten, i sann forvissning om at jeg hadde blitt grundig berget.....
Tidlig om morgenen, Veeldig tidlig, kl 03, forlot vi "dalstrøka innafor", i snødrev. Snødrevet forandret seg til silregn, og ved ankomst Sandefjord fergeterminal hadde silregnet forandret seg til beint fram ,... Møkkavær.
Ved ankomst Strømstad hadde situasjonen forandret seg, og solen og været formelig smilte. Etter en oppfriskende kopp kaffe hos gode venner i Strømstad, fortsatte ferden mot Trelleborg og fergen til forlokkende Europa.
Ja det var i alle fall dagens plan.
Planlegg ALDRI.....
Etter påvirkning fra nære venner med elendig sans for still og kvalitet, hadde jeg blitt eier av en bil med "hjerne",.....elektronisk.
Hjernen vet alt, og overvåker og kontrollerer alt og alle. Ved oppstart lyser dashbordet veloppdragent og instruktivt, og man er beroliget over at hjernen er på jobb og borger for en bekymringsfri ferd.
Etter en drøy time var ikke lenger Adam i Paradiset. Her var grunn til å tro at det var oppstått seriøse hjerneblødniger. Det som tidligere var et mørklagt og beroligende dashbord, hadde nå forvandlet seg til et hylende lys-orgel som blinket "game over" i alle hjørner. Dette vidunder av en bil gikk til "nød-modus" og haltet inn på en rasteplass med alt tilgjengelig lys, blinkende som en nyttårsaften.
Man er da NAF-medlem !!!!, og selv om lang fremskreden alder skulle tilsi noe annet, ..... jeg hadde NAF-æpp´n på mobilen. Den ringte NAF utenfra, og en glad stemme forkynte at mine bekymringer var over, ... bare jeg fortalte hvor jeg var. Vel forberedt som jeg var, hadde jeg lest av koordinatene fra GPS´n, og oppga posisjonen. Etter en kort pause sier stemmen fra NAF : I følge posisjonen din, burde vi sende redningsskøyta fra Lysekil, men vi tror vel kanskje at du har andre referanser, som f. eks et skilt i nærheten????....... bergningsbil var underveis.
Aldeles fantastisk service, etter 20 min. ringte tlf. og fortalte at hjelp ankom om 10 min.
Så kunne denne solskinnshistorien sluttet her, men akk nei, den skinner videre.
Bergningsbilen kom. Ut av bergningsbilen kom en ..... nei, det blir helt feil. Ut fra bergningsbilen steg en ung, høy og slank dame med langt , ravnsvart hår, med en selvfølgelig eleganse som om hun steg rett ut fra forsiden på et motemagasin. Ganske kjapt skjønte jeg at for fremtiden kom til å ha sterkt behov for bilbergning i Sverige..
"Modellen" ba om nøklene til bilen og manøvrerte den skadeskutte ombord på bergningsbilen.
Hun kjørte meg til et Mercedes verksted i Gøteborg og losset meg der, og forsvant ut av historien som en lys opplevelse i en heller mørk situasjon.
Dette verkstedet kunne ikke bidra med "øyeblikkelig hjelp", men kontaktet et annet verksted som hadde tid og anledning...
Ny bergningsbil ble rekvirert fra samme firma som det første. Nå var jo standarden satt når det gjaldt deres sjåfører, og forventningene var ikke ubetydelige når bilen svingte inn gjennom porten.
Sjelden har en nedtur vært mer nedtur. Ut fra bilen rullet en liten pelsball med grå hestehale og brun rullings-sneip i munnviken. Like effektiv som han var blid og rund, var bilpasienten kjapt oppe på bergningsbilen igjen.Vi begynte vår ferd mot "hospitalet" i rushtrafikk i Gøteborg. Da taler min nye bergnings venn. "Jag hoppas vi kommer enda fram"... Dette var IKKE et tema jeg satte pris på. Jeg spurte hvorfor, for dette var jo en ganske så ny bil. Jo, forklarte min nye berningsmann, den har jo en elektronisk hjerne, og den har ganske hyppige hjerneblødninger...... Her var det noe som virket kjent....
Etter det fjerde stoppet(som forøvrig skjedde i en rundkjøring) satt jeg ganske dypt i setet og var lite synlig for tutende medtrafikanter. Saken var nemlig den at denne fantastiske hjernen måtte hvile litt før den ble opplagt nok til å starte bilen og fortsette.
Vi kom fram, men først etter at vi hadde rekvirert en bergningsbil som kunne berge bergningsbilen som berget min bil. Hrrmmm vi er ikke helt ferdig ennå, for vi måtte jo få startet min bergningsbil for å få min bergede bil ned fra bergningsbilen.....
Jeg sov godt den natten, i sann forvissning om at jeg hadde blitt grundig berget.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar